Tekst: Marit Nore
Denne høsten har 350 ungdommer på tre skoler i Bærum hatt et felles prosjekt. I fire uker har de levd med en selvvalgt utfordring. Noen har hatt shoppestopp, andre har gått i stedet for å bli kjørt, kuttet skjermtiden eller utfordret en annen vane. Samtidig har de lært om bærekraft. Det har satt spor.
- Det som har gjort mest inntrykk, er hvor heldige vi er. Vi har mye mer enn vi trenger. Kanskje vi kan prøve å minske det litt, sier Storm Skåre Kongerud i 9D på Østerås.
Klassekameratene Pernille Elnes og Mie Løken Lie er enige. De forteller at forbruket på skolen og i Bærum er høyt. De fleste har råd til dyre klær, sko og sminke. Og foreldre sier sjeldent nei.
Foto: Marit Nore
Mindre mobil, mer opplagt
Storm og Mie valgte å spare strøm som utfordring, mens Pernille kuttet mobilbruken på kveldene. Hun merket at det ble enklere å sovne, og hun føler seg mer opplagt på morgenen.
Mie fordypet seg i anstendig arbeid og økonomisk vekst (bærekraftsmål 8). De har blant annet lært hvordan billige varer ofte blir produsert under dårlige arbeidsforhold i andre deler av verden, noe Mie mener flere i Bærum burde være oppmerksomme på.
- Det er viktig å vurdere om vi virkelig trenger det vi kjøper. Om vi får bruk for det senere, eller om det bare er noe vi kjøper for å passe inn, sier hun.
Foto: Marit Nore
Foto: Marit Nore
Nye fellesskap
Inger Lise Moen Nannestad, assisterende rektor på Østerås, forteller om et press på å ha det nyeste og dyreste. Trender skifter raskt, og elevene sammenligner alt fra sko og vesker til biler, hus og ferier.
- Det er dyre vesker, sko og bagger. Alle er jo like, sier hun.
Foto: Marit Nore
Ifølge Inger Lise har prosjektet skapt et nytt samhold, på tvers av klasser og etablerte grupperinger. Hun er imponert over engasjementet elevene har vist i globale problemstillinger og miljøutfordringer. En evaluering fra skolene viser at elevene reagerer på hvor mye mat og klær vi kaster i Norge. Flere nevner foreldre som viktige grensesettere.
- Elevene har virkelig jobbet godt med FNs bærekraftsmål. Viljen for å bidra og gjøre en endring er stor, både for å få det bedre med seg selv, og for å bidra til et mer inkluderende skolemiljø. For dem handler ikke bærekraft bare om miljø, men også om god helse og gode liv, forteller hun.
Foto: Marit Nore
Vi må snakke sammen
I et klasserom står elleve elever sammen og holder en pinne. Oppgaven virker enkel. Sammen skal de senke den ned til bakken. Men elevene blir overrasket over hvor vanskelig det er. «Alle vil det samme, men det er som vi drar i hver vår retning», sa en. «Da vi begynte å snakke sammen, gikk den endelig nedover», sa en annen. Øvelsen viser at tålmodighet, kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for å lykkes. Elevene reflekterte over hva som skal til for å få til endring.
Flere trakk paralleller til klimakrisen: Vi vet hva som må til, men det er vanskelig å få det til i praksis.
Fakta
- Bærumsfolk for bærekraft er et samarbeid mellom skoler og klimateamet i Bærum kommune og cCHANGE, en forskningsbasert organisasjon som arbeider med bærekraftig endring.
- I prosjektet skal elevene endre en vane i fire uker. Samtidig former temaene klima og bærekraft undervisningstimene, og elevenes utfordring blir belyst ulikt i ulike fag.
- Høsten 2025 deltok rundt 350 elever ved Østerås, Ringstabekk og Hosletoppen skoler.
- Målet er å redusere kjøpepress og overforbruk, forebygge utenforskap og bidra til et bedre skolemiljø.